Jeg hadde brukt mesteparten av min karriere på å jobbe mot å bli HR-direktør, og jeg var på god vei til å nå dette målet. Men, mann, var jeg ulykkelig.
Og jeg vet - vi har alle funnet oss i jobber som ikke er veldig oppfylle, men dette var noe mer. Jeg var helt elendig. Jeg slet med å komme meg ut av sengen, jeg var gretten hele tiden, og det tok hver unse energi jeg måtte få gjennom en dag på kontoret. Etter måneder med å blande meg gjennom, måtte jeg møte en radikal ide: Kanskje dette ikke var den rette veien for meg.
Men hvordan skulle jeg finne ut hva som var uten å si opp jobben min og ha plass til å tenke?
Hvordan kunne jeg slutte i jobben min når jeg hadde regninger å betale, en hund å fø, og en mann som støttet beslutningen min om å utforske en ny karrierevei, men med rette bekymret for hvordan vi ville klare oss økonomisk.
Når vi visste at jeg ikke kunne vare i min rolle mye lenger, satte vi oss ned og så hardt på budsjettet og besparelsene våre. Hva kunne vi klare oss uten? Hvor mye av de beskjedne besparelsene våre kunne vi bruke til å supplere arbeidsledigheten min? Vi bestemte oss for at vi hadde spart nok til å dekke omtrent tre måneder fri. Og bare for å være trygg, stilte jeg opp en fjerntidsrolle på deltid som ville supplere inntektene mine og samtidig gi meg plass til jobbsøking. Jeg lagde også en tidslinje for meg selv. Hvis jeg ikke hadde funnet ut av ting i løpet av tre måneder, ville jeg gått tilbake til menneskelige ressurser.
Jeg vil ikke bagatellisere hvor skummelt eller økonomisk risikabelt dette valget var. Jeg tenkte mye på det, og det tok litt seriøs planlegging. Det er ikke noe alle kan gjøre. Jeg vet at jeg var heldig som var i den situasjonen jeg var i. Og det er ingen måte jeg kunne ha gjort det uten en støttende partner (og jeg mener det både følelsesmessig og økonomisk), samt en sparekonto.
For ikke å nevne, å slutte med jobben min og egentlig gå bort fra karrieren jeg hadde brukt et tiår på å bygge, var virkelig desorienterende. Hvordan kunne jeg nå ikke ønske meg noe jeg har brukt så lang tid på å jobbe mot?
Enda vanskeligere enn å pakke hodet rundt som forklarte mine valg og familie dette valget. Noen av de menneskene jeg var nærmest forsto bare ikke, og jeg slet med å føle at jeg hadde gjort en enorm feil. Jeg lurte stadig på, var jeg gal å gjøre dette?
Dette er alt å si at det tok litt tid å lene seg inn i karrierepausen både for å forklare andre, men også for å rettferdiggjøre meg selv. Men etter hvert begynte jeg å presse meg selv til å prøve nye ting og få mest mulig ut av tiden min. Jeg begynte å praktisere yoga. Jeg begynte å sykle. Jeg leser inspirerende bøker om mennesker som forfølger lidenskapene sine.
Men jeg stoppet ikke der. Jeg lagde en liste over ting jeg elsket å gjøre og tenkte mye på hvordan jeg kunne bruke mine eksisterende ferdigheter på nye måter.
Jeg satte meg der ute, og tilbyr CV-tjenester og nettverkskonsulenttjenester for nettverket mitt og oppsøkte spillejobber. Før jeg visste ordet av det, var jeg frilansrekrutterer og hadde startet en liten CV-virksomhet. Mine sidevinkler hadde det bra nok til at tre måneder unna HR-verdenen ble til et år. Jeg begynte å lure på hva annet jeg kunne gjøre.
Med hver nye opplevelse ble jeg modigere. Jeg fant meg selv å si ja til gale ting som jeg aldri ville ha gjort før. Som fallskjermhopping, en 40-mils veldedighet sykkeltur, vandring gjennom Patagonia, og selge nesten alle mine verdslige eiendeler for å flytte til en båt
Jeg kan ikke stresse nok hvor karakterløse disse valgene hadde vært for meg for bare et år eller to siden. Før jeg sa opp jobben, var jeg ikke en risikotager. Nå, jeg er forelsket i å omfavne ting som skremmer meg.
Fakta er at de mest interessante og spennende tingene jeg har opplevd siden jeg tok et skritt tilbake fra karrieren, alle er et direkte resultat av å omfavne endring.
Jeg har lært at livet kan være et eventyr, men bare hvis du slutter å spille det trygt hele tiden. Du trenger ikke å si opp jobben din for å endre banen i livet ditt. Bare prøv å gjøre en endring, deretter en annen og en annen. Kanskje du selv publiserer et meningsstykke på LinkedIn eller begynner frivillig arbeid i en nonprofit som støtter en sak du brenner for. Selv noe så enkelt som å utfordre deg selv til å snakke mer på jobben eller tilby å planlegge din neste avdelingssamling kan begynne å skifte tankesett.
Hver gang du opplever å prøve noe nytt, blir du litt modigere. Og hvem vet hvor det vil ta deg?
