Skip to main content

5 måter å bli involvert med en sak du bryr deg om

Inside the mind of a master procrastinator | Tim Urban (April 2025)

Inside the mind of a master procrastinator | Tim Urban (April 2025)
Anonim

I dag skal jeg sammen med hundrevis av andre menneskerettighetsledere for en årlig dag med lobbyvirksomhet, demonstrasjoner og aktivisme foran de kinesiske, sudanesiske og srilankanske konsulatene i New York for den årlige Get on the Bus Event sponset av Amnesty International Gruppe 133 fra Boston. Arrangementet oppfordrer disse forskjellige regjeringslederne til å respektere menneskerettighetene og oppfordrer dem til å løslate samvittighetsfanger og forbedre ytringsfriheten.

For mange studenter og fagpersoner er dette arrangementet en flott måte å få stemmen deres hørt av politiske ledere og konsulære ansatte. Og for meg er det en spesiell dag som markerer nesten 12 år med å være viet menneskerettigheter og global rettferdighet over hele verden.

Denne begivenheten markerer også tiden på året når studentene tenker på internships og prosjekter på sommeren og ønsker å gjøre noe som både vil øke deres CV og få innvirkning på verden. Innboksen min blir fylt med meldinger som spør: "Hvordan blir jeg involvert i folkehelsen i utviklingsland?", Eller "Hvor kan jeg begynne å hjelpe forkjemper for barns rettigheter eller kjønnsspørsmål?" Jeg prøver å svare på hver e-post med detaljerte råd, skreddersydd for personen og årsaken, men det er noen lignende temaer og handlinger som jeg deler med alle.

Enten du nettopp begynner å lære om et bestemt problem, eller du er ekspert på ditt felt, her er fem måter du kan bli involvert i en sak du bryr deg om.

1. Organiser det

Enten det er gjennom skolen din, arbeidsplassen, alumniforeningen eller samfunnet, start en gruppe eller hold en begivenhet av noe slag. Du kan opprette et kapittel av en eksisterende organisasjon (som Amnesty USA eller STAND), eller starte en egen emnebasert gruppe om alt fra kvinners rettigheter til AIDS-bevissthet til menneskehandel. Grupper kan skape et rom for å lære om og diskutere problemene eller til og med ta tiltak, avhengig av deres fokus. Vanligvis kan universitetsbudsjetter dekke noen såpenger for å starte, eller du kan be medlemmene betale noen avgifter hver måned.

Hvis du vil starte i det små, samle noen kolleger og planlegg sporadiske happy hours, veldedige 5Ker eller andre arrangementer av en årsak. Min venn og kjente aktivist Aquib Yacoob har organisert mange arrangementer rundt å få vedtatt våpenhandelsavtalen - alt fra en bevissthetshendelse på Times Square til tale på FNs generalforsamling. Mens han og mange andre aktivister og verdensledere forkjempet for denne saken, var han en kjent ungdomstemme i bevegelsen. (Akkurat denne uken vedtok våpenhandelsavtalen og avslørte at organiseringa hans virkelig gjorde innvirkning.)

2. Sett moroa tilbake i Innsamlingsaksjonen

Et annet alternativ er å skaffe penger og gi dem til organisasjonen eller føre til at du bryr deg om. Min venn Shin Fujiyama driver en organisasjon som heter Students Helping Honduras, en del av det sentralamerikanske barneinstituttet, som bringer 1000 frivillige til landet hvert år med mål om å bygge 1000 skoler. Han har samlet inn mye penger for organisasjonen sin, både ved å organisere arrangementer og ganske bokstavelig talt banke på dører og be om penger til å bygge et barnehjem. En annen kollega bestemte seg for at han skulle trene og løpe Paris Marathon for å skaffe 5.000 dollar for Amnesty International og brukte finansieringsnettstedet Crowdrise for å fremme sin sak.

Men du trenger ikke å tusenvis av tusenvis for å donere til en sak - hver liten bit hjelper, og du kan begynne i det små. Da jeg startet pengeinnsamling for menneskerettighetsspørsmål, var det ikke nettsteder som Kickstarter og IndieGoGo der ute. Vi måtte organisere bake-salg, tehus og talentkonkurranser for å få oppmerksomhet og penger, og disse alternativene fungerer fremdeles.

3. Lag medier

Uansett hvilket felt du befinner deg i, bør du lære å skrive en op-ed og en pressemelding. Denne typen skriving er ikke bare salgbar for din CV, men det kan hjelpe deg med å få beskjeden din ut til verden.

Å skrive redaksjoner og prøve å få dem publisert er en fantastisk måte å dele din historie eller mening, gi nye perspektiver på problemene du bryr deg om, eller forfekter for endring av status quo eller gjeldende policy. Op-Ed-prosjektet har store ressurser for å hjelpe deg med å lage en spennende opp-ed, så vel som kontakter i nasjonale publikasjoner for å hjelpe deg med å få den publisert. Du kan også prøve å skrive en artikkel som frilanser, gjesteoppslag for blogger du følger, eller sende inn en artikkel til et vitenskapelig tidsskrift eller større publikasjon.

Og hvis du har en begivenhet eller bare ønsker å bevisstgjøre problemet ditt, er det der en pressemelding eller medierådgivning kommer inn. En pressemelding brukes vanligvis til å informere media om et tema eller en unik historie, mens en medierådgivning vanligvis fremhever at en hendelse skjer, og du vil ha en reporter der.

4. Lær å lobbyen

Lobbying handler ikke bare om å dukke opp på politiske møter, det handler om å gjøre hva du kan for å sikre at politiske ledere er godt informert om saken din og oppmuntre dem til å iverksette tiltak. Lobbyarbeidet ditt kan være alt fra å skrive brev og ringe til å sette deg ned med lovhjelpere og slå opp standen din og en handlingsplan. De fleste ansatte i Kongressen er villige til å møte bestandere som representerer en gruppe eller kommer med en delegasjon, men de er også ofte villige til å møte personer som ønsker å gå inn for en sak.

Forsikre deg om at du identifiserer deg som en bestanddel, og vær kort og respektfull under møtet ditt. Det er veldig viktig at du vet hvilken stilling den valgte tjenestemannen innehar i en viss policy eller et spørsmål og er kjent med lovgivningen rundt den. Forsikre deg om at informasjonen du bringer til bordet er nøyaktig og oppdatert.

5. Identifiser ferdighetene dine, og kom deg derfra

Jeg har sagt det før, men det er ingen bedre måte å bli involvert med en sak enn ved å få førstehåndserfaring på området. Identifiser ferdighetene dine - enten du er tospråklig, har litt undervisningserfaring eller er dyktig på kommunikasjon og markedsføring - og dugnad for dem i en organisasjon du bryr deg om. Enda viktigere er å bruke den som en mulighet til å lære mer om saken og gå inn for det.

For eksempel dro en kollega til Filippinene som Fulbright Scholar og brukte ferdighetene sine i produksjon og rapportering for å produsere en nyhetshistorie om ungdom fanget i voksenrettssystemet. Stykket ble sett rundt om i landet og av myndighetspersoner som oppmuntret fengselsreform for unge innsatte. Noen få andre kolleger jobbet med urfolk i amerikanske kvinner for å lære om tradisjonelt håndverk og matlaging, og kunne senere uttale seg om forholdene som urfolksamerikanere står overfor på reservasjoner.

Når du er i feltet, vil du lære mer om problemene du bryr deg om, enn du selv kan forestille deg. Du kan også oppleve at et spørsmål er mer sammensatt enn det ser ut til, eller at folk på bakken forventer veldig forskjellige politiske resultater enn du gjør. Men uansett hva, opplevelsen du vil få der ute er uovertruffen.

Så i vår, hvis du finner deg klar til å forkjemper for en sak - gjør det til å skje. Gjør disse enkle tipsene til kraftige verktøy for endring!