De sier alltid at den beste måten å lære om vin er å drikke den. Så denne uken bestemte jeg meg for å gjøre akkurat det. Problemet er at jeg fremdeles har mye å lære. Jeg var ganske tapt når jeg sto foran veggen av viner på Whole Foods, uten en følelse av hvilke viner jeg kanskje vil like og hvilke sorter jeg skulle begynne med.
Så jeg gikk den overfladiske ruten - plukket ut vinene mine etter hvilke etiketter jeg likte best. Jeg vet, jeg vet: Det gamle ordtaket sier ikke døm en bok etter omslaget. Men jeg har hentet noen ganske gode bøker fordi dekslene deres trakk meg inn, og jeg bestemte meg for å teste lykken med vin.
Og viser seg? Jeg tok noen ganske gode valg. Sjekk ut fire flasker (alle under $ 20) som definitivt lever opp til etikettkunsten.
Fiolinisten Verdelho av Mollydooker
Den fargerike etiketten på denne vinen er et skuespill fra vingårdens navn, Mollydooker, som er Aussie-speak for venstresiden. Den venstrefiolinisten ble laget til å leke med høyre hånd, så hun ikke pirket naboen med buen. Jeg elsker det lunefulle!
Og selv om jeg generelt ikke anser meg som en hvitvinsjente, kunne jeg absolutt se meg selv nippe til dette mens jeg slapper av på balkongen min på varme sommerdager. Lukten var veldig grønn - nesten som gress - og smaken var rik, men likevel ren med et fint hint av sitrus. Jeg hadde aldri hørt om denne sorten før, så jeg gjorde en liten undersøkelse: Det viser seg at verdelho er en mindre kjent hvitvin som er mest dyrket på Madeira (en øy utenfor kysten av Afrika), Portugal og Australia.
Rickshaw Pinot Noir
Jeg ble trukket inn av de grafiske girene på denne vinens etikett, sammen med det at jeg generelt er glad i Pinot. Så snart jeg skjenket den, ble jeg positivt sjokkert over den lyse bringebærrosa fargen. Fargen stemte for smaken - dette er en veldig fruktig vin. Vinmakeren sier at du kan forvente hint av jordbær og plomme, men jeg smakte bringebærsyltetøy hele veien, med et klart tangy bitt i mål.
Noen vil kanskje synes frukten er litt anmassende, men generelt vil jeg si at det er en fin, drikkelig vin å glede seg til litt avkjølt etter middagen. Som en bonus kan du føle deg bra med vinen du drikker - Rickshaw donerer 5% av hvert flaskesalg for å mate de sultne.
essay. Cabernet Sauvignon
Jeg ble trukket inn av det litterære ropet ut av denne etiketten, og som forfatter så jeg for meg at jeg nipper til en rik Cab Sav mens jeg jobbet med mitt neste strålende verk. Det jeg ikke skjønte før senere, er at navnet på vingården virkelig er et skuespill på opprinnelseslandet - det gjenspeiler lydene fra bokstavene SA, for Sør-Afrika. (Et par glass inn, dette var en ganske kul erkjennelse.)
Når det gjelder smaken, var dette en rik og krydret vin som minnet meg om bjørnebær. Det var veldig tannisk - munnen min føltes tørr etter en liten slurk - men det var en tannin med en behagelig følelse, med følelsen som sakte beveget seg gjennom munnen min og satt pent bakerst, der den haltet en stund. For meg var vinen litt for dristig til å drikke på egen hånd, men jeg prøvde den senere med litt ost og syntes den var perfekt.
1 + 1 = 3 Cava Brut
Jeg har sett blikket på denne etiketten en stund - jeg elsker det grafiske elementet, og kan ikke la være å tro at designerne må ha toppet en flaske før de gjorde matematikken. Hvis du ennå ikke er kjent med Cava - vel, prøv det. En glitrende hvitvin, Cava er et flott alternativ når du ikke vil spritge etter champagne, men likevel vil ha noe sprudlende og festlig. Jeg er aldri en til å skru ned bobler, og dette skuffet ikke.
Fordi dette er en Brut (som betyr tørr) er det ikke en veldig søt vin - som jeg liker. Boblene var litt overveldende til å begynne med, så jeg lot den sitte et øyeblikk etter å ha strømmet før jeg nippet til den. Som en hvilken som helst kullsyreholdig drikk mister imidlertid denne drinken sin glans etter å ha blitt åpnet, så jeg anbefaler at du blir ferdig med den samme kvelden som du spretter korken. Ikke at det skulle være vanskelig å gjøre det - min venn og jeg fant oss i å helle glass etter glass.
