“Det kommer en tid i karrieren din når du innser at du er klar til å påta deg en nesten skremmende mengde ansvar og autonomi. Og for meg er den tiden nå, sier Leah Marcus om sin nåværende rolle som produktsjef for salgsteknologi ved Trunk Club, et Nordstrøm-eid selskap som leverer personlige og online personlige stylingtjenester.
Men som de fleste, har hun fortiden til å takke for hvordan hun kom dit hun er i dag. Fra og med rakettforsvar jobbet hun seg med rådgivning og UX-design, hvor hun plukket opp rammer og ferdigheter som trengs for å utmerke seg i produktstyring.
Innimellom sto hun overfor en periode med arbeidsledighet - eller som hun vil kalle det, selvoppdagelse - der hun “fostret noen få valper, begynte å ta hiphop-dansekurs og kom i vane med regelmessig forbindelse igjen med tidligere klassekamerater, kolleger og venner, ”og gikk tilbake til skolen for å skaffe seg MBA.
Imponert? Det var vi også, så vi satte oss ned og fikk hele scoopen om karrierehistorien hennes.
Hvordan kom du i gang med rakettforsvar, og hva nøyaktig krevde det arbeidet å gjøre?
Jeg studerte finans og økonomi i lavere grad, men innså at finans ikke var det eneste alternativet for meg. Så jeg utvidet søket til å omfatte andre bransjer og ikke-tradisjonelle karriereveier.
Spol frem til et leiebilbatteri dør og ankom tre timer for sent til mitt intervju for en logistikkingeniørstilling hos en stor missilforsvarsentreprenør. Tenkte at det var en byste, alle intervjunervene mine forsvant. Til syvende og sist så de noe i meg i hvordan jeg håndterte situasjonen.
I den rollen ga jeg støtte til et rakettforsvarsprogram gjennom hele livssyklusen - først og fremst i produksjons- og opprettholdelsesfasene. Jeg samhandlet med mange funksjoner, som ingeniører, drift, forsyningskjede og personell på stedet.
Jeg ser tilbake på det nå med litt ærefrykt for at mindre enn fire år inn i min karriere var forsvarsministeren interessert i å utnytte strategien som jeg bidro til å utvikle.
Hva kom etter det arbeidet?
Overgangen min ut av rakettforsvaret skjedde naturlig da jeg dro for å gå på forskerskolen.
Jeg er en virkelig visuell person, så jeg tegnet resten av karriereveien nedenfor:
Hvordan bestemte du deg for å gå tilbake til skolen for MBA?
Etter å ha fått en smakebit på innovasjonsprosessen i rakettforsvarsverdenen, trodde jeg at jeg kunne være så mye mer effektiv hvis jeg fikk muligheten til å bygge og utvide etter mitt ferdighetssett.
Det føltes som det rette tidspunktet i min karriere å utvikle en dyp forståelse av hvordan vellykkede bedrifter drives og har et trygt rom for å fremme min personlige og profesjonelle vekst.
Ærlig talt, avgjørelsen om å dra til Kellogg var veldig enkel for meg. Det kom ned på kvalitetsopplæring, unik studentkultur og evnen til å fokusere på designtenking.
Å gå tilbake til skolen var en av de mest ekstraordinære opplevelsene i livet mitt. Det var de mest interessante, utfordrende, morsomme, øyeåpnende, lærerike og stressende to årene, og jeg ville ikke bytte det for verden.
Hva er din jobb, i et nøtteskall, nå?
Som produktsjef i Trunk Club leder jeg et utviklingsteam av ingeniører, designere og datavitere i å bygge teknologiverktøy for stylistene våre for å styre samtaler og forhold. På en gitt dag kan det hende at jeg utvikler et veikart, utformer vårt neste store konsept, skygger stylister eller regresjon tester en ny funksjon.
Det er konstant samarbeid, historiefortelling, justering av perspektiver og prioritering av beslutninger på tvers av våre forretningsmessige mål, brukerbehov og teknologi.
Hva liker du best med det?
Jeg får bringe alle mine tidligere erfaringer sammen. Hver eneste dag får jeg samarbeide med ingeniører, designere, dataforskere og interessenter over hele organisasjonen for å definere, designe og bringe nye ideer til liv.
Er det noen karriereråd du skulle ønske du hadde hatt i løpet av en fase av karrieren din?
Å vise sårbarhet, be om hjelp og å kunne si "Jeg vet ikke" er faktisk tegn på styrke, ikke svakhet. Jeg sto overfor et alvorlig personlig helseproblem på et tidlig tidspunkt i karrieren. Den gang tenkte jeg at det å være sterk innebar ikke å gi beskjed om hva jeg gikk gjennom, og ikke justere noens forventninger (inkludert mine egne). Nå innser jeg at vi alle bare er mennesker. Å be om hjelp når du trenger det, demonstrerer tillit og bygger tillit, ikke omvendt.
