EN statisk IP-adresse - noen ganger kalt en fast IP-adresse - er et Internett-protokoll (IP) -adressenummer som er tilordnet en nettverksenhet av en administrator. En statisk IP er et alternativ til dynamisk IP-tildeling på Internet Protocol-nettverk. Statiske IP-adresser endres ikke, mens dynamiske IP-adresser kan endres. En IP-adresse identifiserer en datamaskin eller annen enhet som er koblet til Internett. IP-adressen er hvordan informasjon og data blir sendt til en bestemt datamaskin.
Statisk og DHCP-adressering
De fleste IP-nettverk bruker dynamisk adressering via DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) i stedet for statisk IP-tildeling fordi dynamiske IP-adresser er mest effektive for tjenesteleverandøren. Dynamisk adressering er praktisk fordi det er enkelt for administratorer å sette opp. DHCP fungerer automatisk med minimal tiltak som trengs, slik at mobilenheter enkelt kan bevege seg mellom forskjellige nettverk.
Imidlertid gir statisk IP-adressering noen fordeler for noen brukere:
- En statisk IP-adresse støtter best navneoppløsning på tvers av brede nettverksnettverk (WAN), slik at enheter kan nås pålitelig av deres tildelte vertsnavn. Web- og FTP-servere bruker ofte fast adressering av denne grunn.
- Bruke statiske IP-adresser på hjemmeneettverket gir litt bedre beskyttelse mot nettverkssikkerhetsproblemer enn DHCP-adressetildeling.
- Enkelte nettverksenheter støtter ikke DHCP. Ved å bruke statisk IP-tildeling for alle enheter i hjemmenettet unngår potensielle IP-adressekonflikter der DHCP kan levere en adresse som allerede er tildelt statisk andre steder.
- En statisk IP-adresse gir geolocation som er mer nøyaktig enn en dynamisk IP-adresse.
- Last ned og last opp hastigheter er ofte raskere med statiske IP-er enn med dynamiske IP-adresser.
Bruke statisk IP-adresseoppgave på hjemmenettverk
Bedrifter har større sannsynlighet for å bruke statiske IP-adresser enn hjemmenettverk. Det er ikke lett å installere en statisk IP-adresse og krever ofte en kunnskapsrik tekniker. Du kan imidlertid ha en statisk IP-adresse for hjemmenettverket ditt. Når du lager statiske IP-tildelinger for lokale enheter i hjemmet og andre private nettverk, bør adressene velges fra de private IP-adressene som er definert av Internet Protocol-standarden:
- 10.0.0.0 til 10.255.255.255
- 172.16.0.0 til 172.31.255.255
- 192.168.0.0 til 192.168.255.255
Disse områdene støtter mange tusen forskjellige IP-adresser. Det er vanlig at folk antar at et hvilket som helst nummer i serien kan velges, og at det spesifikke valget ikke betyr noe mye. Dette er usant. For å velge og angi bestemte statiske IP-adresser som passer for nettverket ditt, følg disse retningslinjene.
- Ikke velg noen adresser som slutter med ".0" eller ".255." Disse adressene er vanligvis reservert for bruk av nettverksprotokoller.
- Ikke velg adressene i begynnelsen av et privat utvalg. Adresser som 10.0.0.1 og 192.168.0.1 brukes ofte av nettverksrutere og andre forbrukerinnretninger. Dette er de første adressene hackere angriper når de prøver å bryte inn i et privat datanettverk.
- Ikke velg en adresse som faller utenfor omfanget av ditt lokale nettverk. For eksempel, for å støtte alle adresser i det private spekteret 10.x.x.x, må nettverksmasken på alle enheter settes til 255.0.0.0. Hvis de ikke er, virker det ikke noen statiske IP-adresser i dette området.
Statiske IP-adresser på Internett
Internettleverandører tilordner all sin IP-adresse til kunder dynamisk. Dette skyldes historisk mangel på tilgjengelige IP-numre. Å ha en statisk IP-basert Internett-tjeneste er mest nyttig for ekstern tilgang, for eksempel overvåking av husholdningens IP-kameraer. De fleste hjemmenettverk tildeles dynamiske IP-adresser. Hvis du foretrekker en statisk IP-adresse, kontakter du tjenesteleverandøren. Kunder kan noen ganger få en statisk IP ved å abonnere på en spesiell serviceplan og betale ekstra avgifter.
