Somaly Mams nylig avskjed som grunnlegger av Somaly Mam-stiftelsen har reist mange spørsmål og antent sterke kritikker om hvordan sosiale gode organisasjoner representerer seg. En anti-sexhandleraktivist som angivelig fabriserte historien hennes, så vel som de av de unge kvinnene på krisesenteret hennes, for å bringe mer bevissthet og donasjoner til hennes sak, peker hennes situasjon på en stor bekymring: Kraftige historier påvirker tydelig donasjoner - noe som betyr jo mer opprivende historien en organisasjon forteller, jo mer lønnsom blir den.
Og Mams historie ville ikke være den første som ble pyntet. Fra Zoes ark til tre kopper te , det er en rekke andre eksempler i den sosiale gode industrien som avslører at noen ganger er disse inspirerende historiene nettopp det - overdrevet og pyntet til å appellere til publikums hjerter og lommebøker. For ikke å nevne, kaster disse skandalene ofte lys over andre interne problemer, som for eksempel programstyring eller mangel på overvåking og evaluering.
For de av oss som ønsker å gjøre en god del av vår karriere, kan dette være virkelig nedslående. Vi ønsker å føle at arbeidet vårt betyr noe og påvirker det. Derfor er så mange studenter og fagpersoner i utlandet i sommer, og jobber med organisasjoner rundt om i verden. De vil virkelig drive varig endring - og ikke bare jage historiene som bransjen selger oss.
Så midt i disse aktuelle hendelsene, hvordan kan du virkelig kjenne organisasjonens drift og innvirkning? Og hva gjør du hvis tarmen din forteller deg at noe er galt?
Mange frivillige vil ikke snakke ut fordi de føler seg ukomfortable med å stille spørsmål ved ledelse eller bli fanget i kulturen til personlighet (dvs. at inspirasjonsledere ikke kan gjøre noe galt). I Mam-saken, for eksempel, mistenkte ansatte, presse og lokalsamfunnet fabrikasjon siden minst 2012, men historien gikk ikke i internasjonale medier før i løpet av mai. Enten det var på grunn av Mams berømmelse eller publikums vantro at de kunne bli lurt, tok det år før historien ble utsatt.
Og det er derfor jeg oppfordrer deg til å begynne å tenke kritisk på organisasjonene du samarbeider med og melder deg frivillig. Ved å stille de riktige spørsmålene, kan du holde deg godt informert, holde organisasjoner ansvarlige og gjøre dem i stand til å løpe mer effektivt.
Enten du bare begynner på sommeren eller er forpliktet til en organisasjon på lang sikt, her er de tøffe spørsmålene du må stille i den sosiale gode bransjen - og noen røde flagg å passe på.
1. Hva er det økonomiske? Er organisasjonen en liten grasrotoperasjon med lite penger eller en stor veldedighet med rykte og mye penger?
Det er viktig at du blir kjent med givere, tilskudd og priser organisasjonen kan ha mottatt, slik at du kan fange mulige røde flagg - som om en liten organisasjon bruker mer enn budsjettet, eller hvis en stor organisasjon går tom for penger.
2. Kan du få tilgang til årsrapporten og budsjettet og se hvordan pengene blir brukt?
Hvis du observerer daglige utgifter som er forskjellige fra hva som er i budsjettet, bør du grave dypere for å finne ut hvorfor.
3. Hvordan styres organisasjonen? Er det et styre- og lederteam, eller er det bare grunnleggeren av organisasjonen? Hva er styringspraksis?
Det er viktig at enten det er en enkelt leder eller et stort styre, er det politikk på plass for å holde lederskap ansvarlig.
4. Hvordan identifiserer organisasjonen lokalsamfunn eller enkeltpersoner å samarbeide med? Hvordan har de jobbet for å bygge tillit og forhold på feltet?
Vær forsiktig med at organisasjoner som velger nettsteder tilfeldig (ignorerer kritiske utfordringer som språk og kulturelle barrierer) for å gjøre en "veldedighetsdump." Det bør være strategiske forhold i feltet før du begynner på noe arbeid.
5. Hvilke tjenester tilbys disse samfunnene eller enkeltpersonene? Oppfyller de virkelig behovene i samfunnet?
For eksempel, hvis et samfunn ber om en brønn, men i stedet får hundrevis av briller, kan det hende at noe er galt - eller hvis organisasjonen ganske enkelt ikke lytter.
6. Er organisasjonen villig til å innrømme feil og feil? Hvordan tar den lærdom av disse feilene?
Hvis organisasjonen fortsetter å gjøre de samme feilene om og om igjen, har du funnet et rødt flagg.
7. Har organisasjonen en strategi for å identifisere forbedringsområder og faktisk gjøre disse endringene?
Ideelt sett bør organisasjonen strebe etter å følge opp foredraget sitt og ta sikte på å lage programmer for å kontinuerlig forbedre seg.
8. Er det måter å dokumentere suksesser på utenom selvrapporterte “suksesshistorier?” Er det noen beregninger eller data som kan bevise at organisasjonen faktisk oppnår resultater?
Historier kan være kraftige, og vitneforklaringer er viktige, men det bør også være noe data og statistikk som drivkraften bak dem.
9. Hvordan måles organisasjonens påvirkning? Hvem er ansvarlig for å bestemme konsekvenser og evaluere resultater?
Hvis det ikke er noen faste standarder, kan påvirkningen ikke måles pålitelig.
10. Er det oppfølgingsprogrammer og planer for å sikre at arbeidet er bærekraftig? Eller overganger innebygd for kortsiktige prosjekter?
Ellers kan programmer smuldre (f.eks. Lekeplasser som faller fra hverandre eller nye biblioteker som blir brukt som hønsehus) i det øyeblikket du drar.
11. Går grunnleggerens historie fort over det faktiske arbeidet i organisasjonen?
Hvis det offentlige ansiktet til organisasjonen ikke er balansert med arbeidet på bakken, kan det være en "tom skall" -organisasjon - en som bare er opptatt av god PR og ikke dens innvirkning.
12. Hvordan kommuniseres organisasjonens arbeid til publikum? Til givere?
Arbeidet og resultatene skal være gjennomsiktige og ærlige, uansett hva resultatene er.
13. Hva er den langsiktige strategien til organisasjonen? Er det en fem- eller 10-årsplan?
Selv om organisasjonen opererer måned til måned eller år til år, bør den ha en sterk visjon for fremtiden.
14. Er det samarbeid og konsensus når organisasjonen tar beslutninger om sine prioriteringer og oppdrag? Hvem blir konsultert når beslutninger tas?
Hvis alle beslutninger tas av en eneste grunnlegger eller leder, har du funnet et annet rødt flagg.
15. Brukes personlige fortellinger fra andre med tillatelse, nøyaktighet og respekt? Er det en måte å bevise at historiene er sanne?
Hvis historiene som er offentliggjort er annerledes enn originalene, bør du vurdere nøye om den blir forenklet i markedsføringsøyemed eller feilaktig presentert av mindre enn ærlige grunner.
16. Vokser organisasjonen raskt? Kan den nåværende organisasjonsstrukturen takle veksten?
Vær på vakt mot organisasjoner som ser ut til å vokse for raskt eller markedsføre øyeblikkelig endring.
17. Hva er gråsonene og kompleksitetene ved å fullføre organisasjonens arbeid?
Vær klar over at ikke alt er sømløst i organisasjoner, så teamet skal kunne erkjenne og møte utfordringene de står overfor i arbeidet sitt.
18. Virker organisasjonen etisk? Hvordan kan kultur, innsamling og organisasjonsgevinst påvirke dens etikk?
Noen ganger prøver organisasjoner å operere på steder som ikke styres strengt - eller i det hele tatt. Jeg har sett organisasjoner forhandle om uetiske handlinger (f.eks. Å betale bestikkelser eller gi bistand til ledernes familier) for å fortsette å gjøre sitt arbeid. Dette kan være utfordrende å navigere. Spør om situasjonens kontekst, og bestem selv når omstendighetene krever det, og når det er et brudd på etikken.
19. Er det et forum for ansatte, samfunnsmedlemmer eller frivillige til å komme med klager eller bekymring for organisasjonen?
De beste organisasjonene har noen som fungerer som en ombudsmann, eller har systemer på plass der tilbakemeldinger og bekymringer kan samles inn og senere diskuteres av ledelse.
20. Måler organisasjonens offentlige ansikt opp til det som skjer bak kulissene?
Dette er noe du må bestemme på bakken, etter at du har begynt å jobbe med programmet. Hvis du ser en veldig annen organisasjon bak kulissene enn hva som er presentert, er det OK å ringe det ut.
Disse spørsmålene kan virke litt tunge, men de er nøkkelen til kraftig innvirkning på bakken. Fordi som jeg har nevnt i tidligere kolonner, skjer sosiale innvirkninger aldri øyeblikkelig, og det er sjelden enkelt (selv om mange organisasjoner prøver å få det til å se slik ut med kampanjer "gi en donasjon for å redde liv"). Realiteten er at det å gjøre et inntrykk er komplekst, og at selv med de beste intensjoner, må organisasjoner navigere over enorme utfordringer. Det viktigste er at de overvinner disse utfordringene på en ærlig og etisk måte.
Vi må kjenne igjen og snakke når noe er galt. Ved å ha mot til å stille og følge opp de tøffe spørsmålene, kan vi hjelpe organisasjoner til å være ansvarlige og transparente og gjøre arbeidet sitt mer effektivt - slik at skandaler som Mam's ikke overskygger alle organisasjonene som gjør ærlig arbeid og gjør et enormt innvirkning.
