Linux / Unix-operativsystemene leveres med mange kommandoer som brukeren kan gå inn i datamaskinen fra tastaturet og bruke til å samhandle med datamaskinen. Det finnes to typer kommandoer som følger med et Linux / Unix-operativsystem: Shell kommandoer og Linux / Unix-kommandoer. Her er en sammenligning av de to:
Innebygde Shell kommandoer
Shell kommandoer er en del av et skall. Med andre ord har hvert skall (f.eks. C Shell, Bourne Shell og Korn Shell) et sett med kommandoer innbygget i sitt program. Selv om skallkommandoer kan variere fra et skall til et annet, forblir kommandoene i hvert skall det samme over Linux / Unix-distribusjoner og varianter.
Brukeren skriver inn shell kommandoer på shell prompt, hvis standard er% for C Shell, og $ for Bourne Shell og Korn Shell. For å finne ut hvordan du bruker en shell-kommando, bruk man-kommandoen. Maskens side av en skallkommando vil fortelle deg hvordan den brukes i det nåværende aktive skallet på datamaskinen. For generell referanse kan du også se på Shell Command Library på dette nettstedet.
Unix kommandoer
Hver Linux / Unix-kommando er et separat kjørbart program. De er skrevet i C, eller mindre sannsynlig, i andre programmeringsspråk.
De er plassert i spesielle kataloger for binære filer, for eksempel / User / bin . Kataloger som inneholder disse Linux / Unix-kommandoene er oppført i søkebanen, som skallene bruker for å finne dem.
Kommandoer kan variere fra en Linux-distribusjon til en annen og en Unix-smak til en annen. Du bruker disse kommandoene (original eller lagt til) på samme måte uavhengig av skallet du befinner deg i. Generelt kommer hvert Linux / Unix-operativsystem med et noe annet sett med kommandoer. Brukere kan legge til flere ved å skrive egne kommandoer. Du kan finne en liste over Linux-kommandoer her.
Fordi Linux / Unix-kommandoer kan variere i syntaksen og bruken fra en operativsystemvariant til en annen, bruker mankommandoen å finne ut hvordan en kommando fungerer på din spesielle plattform. Linux Command Library kan også brukes til generell referanse.