Nye teknologitrender inkluderer alltid sykluser av oppmerksomhet til nye programmeringsspråk. Ett språk som synes å være klar til å fange litt mer oppmerksomhet, er Scala. Selv om det ikke er populært ennå, ser Scala ut til å få noe grunnlag ved å gi et godt medium mellom den tilnærmelige syntaksen til Ruby og den robuste virksomhetsstøtten til Java. Her er noen grunner til at Scala kan være verdt et nytt utseende.
Den kjører på Java Virtual Machine
Virkeligheten i programmering for et foretak er at Java er et populært de facto-språk. Videre vil mange større bedrifter være risikofylt med hensyn til overhaling av en hel programmeringsstabel. Scala kan gi en komfortabel midtbane her, siden den fremdeles opererer på JVM. Dette kan tillate Scala å leke pent med mange av de operative verktøyene og overvåkingsbrikkene som allerede er på plass for en bedrift, noe som gjør en migrering et langt mindre risikabelt forslag.
Scala har også et langt større potensial for interoperabilitet mellom seg selv og eksisterende Java-kode. Mens mange kan påstå at dette er sømløs, er virkeligheten litt mer komplisert. Til tross for disse problemene kan det pålitelig sies at Scala vil trolig spille bedre med Java enn mange andre språk.
Bruken av JVM av Scala kan også bidra til å avlaste hvilken som helst prestasjonsangst som folk kan føle seg i migrering. Den utfører vanligvis på nivå med et tilsvarende Java-program, så generelt bør ikke virksomhetsprogramvare stikkes ved å bytte til Scala.
Scala muliggjør bruk av de fleste JVM-biblioteker, som ofte blir dypt integrert i bedriftskoden. På denne måten kan Scala være en god sikring for den nåværende Java-gjennomvåt virksomhet.
Mer konsistent og lesbar enn Java
Scala deler mange av de enkle, lesbare syntaksfunksjonene til populære språk som Ruby. Dette er en funksjon som mangler mye i Java og har utrolige innvirkning på arbeidsbelastningen til et utviklings team i kodevedlikehold. Det ekstra arbeidet som kreves for å forstå og vedlikeholde eksisterende Java-kode er en betydelig kostnad.
I tillegg har konsistensen til Scala en rekke fordeler. Scala kan ofte skrives i en brøkdel av antall linjer som kreves for å skrive en tilsvarende funksjon i Java. Dette har en produktivitetsfordel ved at utviklere kan gjøre mer funksjonelt arbeid i en gitt arbeidsdag. Færre kodelinjer gir enklere testing, kodevurdering og feilsøking.
Funksjonelle funksjoner
Scala benytter seg av mye funksjonelt syntaktisk sukker som har blitt populært blant utviklere og gjør mange utviklere karakteristisk for Scala som et mer funksjonelt språk. Et eksempel er mønstermatching, noe som gir mulighet for enkle strengsammenligninger. Et annet eksempel er mixins, som gjør det mulig å inkludere funksjoner som en del av en klassdefinisjon, noe som kan spare mye tid ved å gjenbruke kode. Funksjoner som disse er ofte attraktive for utviklere, spesielt hvis de har blitt vant til bruk i andre ikke-Java-miljøer.
Lett å lære og "Spennende"
Scalas likhet med dagens populære språk som Ruby kan ses som en fordel, da den tilgjengelige syntaxen gjør det relativt enkelt å lære, spesielt når det sammenlignes med mer innviklede språk som Java og C ++. Nyheten og tilgjengeligheten til språket har gjort det til et populært valg med en liten, energisk gruppe utviklere.
Denne "spenningen" bør ikke undervurderes, faktisk kan det være den største fordelen ved et trekk til Scala. Påliteligheten og alderen til Java gjør det til et populært valg for bedriften, men tiltrekker også utviklere av en bestemt, noe risikovennlig tankegang. Språk som Scala kan ofte tiltrekke seg høyt energibaserte utviklere som er "språkentusiaster." Disse utviklerne er ofte fleksible, villige til å prøve nye ting, nyskapende og dyktige. For mange organisasjoner kan dette være akkurat det som trengs på et teknologisk team.
Hvorvidt Scala vil se en økning i popularitet, gjenstår å se, som med hvilket språk det har sine evangelister og detektorer. Virkeligheten er at en beslutning om å flytte til Scala er en individuell, og sterkt avhengig av miljøet.
