De fleste nettverksteknologitransmisjonsteknologier bruker pakker til å overføre data fra en kildenhet til en destinasjonsenhet. IP-protokollen er ikke et unntak. IP-pakker er de viktigste og grunnleggende komponentene i protokollen. De er strukturer som bærer data under overføring. De har også en header som inneholder informasjon som hjelper dem å finne veien og å samle seg etter overføring.
De to hovedfunksjonene til IP-protokollen er ruting og adressering. For å styre pakker til og fra maskiner på et nettverk, bruker IP (Internet Protocol) IP-adresser som følger med i pakkene.
Mer informasjon om IP-pakker
De korte beskrivelsene i bildet er meningsfulle nok til å gi deg en ide om funksjonen til toppelementene. Noen kan imidlertid ikke være klare:
- De identifikasjonsmerke brukes til å samle pakken fra flere eventuelle fragmenter. Når data sendes over et nettverk, er det oppdelt i små seksjoner som er innhyllet i disse pakkene. IP-nettverk, for eksempel internett, er normalt ikke sikre, så pakkene kan gå tapt, kan bli forsinket, og kan komme i feil rekkefølge. Når de kommer til destinasjonen, hjelper identifikasjonstegnet å identifisere pakken og å samle dataene tilbake til sin opprinnelige form.
- De fragmentert flagg angir om pakken kan være fragmentert eller ikke.
- De fragment offset er et felt for å identifisere hvilket fragment denne pakken er knyttet til.
- Tid til å leve (TTL) er et tall som angir hvor mange humle (ruteren går) pakken kan gjøre før den dør. Normalt blir hver pakke en pakke analysert, og basert på informasjonen som er tilstede på denne ruteren på andre nærliggende rutere, blir det valgt å velge hvilken rute som er best. Pakken blir deretter videresendt til den neste ruteren. I denne konfigurasjonen kan det hende at en pakke går bra. Det er også flom som en annen metode, som innebærer å sende en kopi av pakken til hver nærliggende ruteren; da bruker bare målmaskinen pakken. Andre pakker vil fortsette å streife. TTL er et tall, normalt 255, som reduseres hver gang en pakke passerer en ruteren. På denne måten vil overflødige pakker til slutt dø når TTL når null.
- DeOverskrift checksum er et nummer som brukes til feilsøking og korreksjon under pakketransmisjon. Dataene i pakken blir matet inn i en matematisk algoritme som resulterer i en sum som sendes sammen med dataene i pakken. Ved mottak beregnes denne summen igjen med samme algoritme. Hvis det er det samme som den opprinnelige summen, er dataene gode, ellers anses det å være korrupte og pakken kasseres.
- Denyttelast er de faktiske dataene båret. Legg merke til at data nyttelast kan være opptil 64 KiloBytes, som er enorm i forhold til totaliteten av headerbitene.
