802.11n er en IEEE-industristandard for Wi-Fi trådløs lokalnettkommunikasjon, ratifisert i 2009. Selv om 802.11n ble designet for å erstatte de eldre 802.11a, 802.11b og 802.11g Wi-Fi-teknologiene, har den siden blitt erstattet av 802.11ac standard. Hver standard er raskere og mer pålitelig enn den som kom før den.
Innpakningen av en hvilken som helst Wi-Fi-enhet du kjøper, gjenspeiler hvilke av disse standardene enheten støtter.
Nøkkel trådløse teknologier i 802.11n
802.11n bruker flere trådløse antenner til å sende og motta data. Det tilknyttede begrepet MIMO (Multiple Input, Multiple Output) refererer til evnen til 802.11n og lignende teknologier til å koordinere flere samtidige radiosignaler. 802.11n støtter opptil fire samtidige strømmer. MIMO øker både rekkevidde og gjennomstrømning av et trådløst nettverk.
En ekstra teknikk som brukes av 802.11n, innebærer å øke kanalbåndbredden. Som i 802.11a / b / g-nettverk, bruker hver 802.11n-enhet en forhåndsinnstilt Wi-Fi-kanal som skal overføres. 802.11n-standarden bruker et større frekvensområde enn de tidligere standardene, noe som øker datautgangen.
802.11n ytelse
802.11n-tilkoblinger støtter maksimal teoretisk nettverksbåndbredde på opptil 300 Mbps, avhengig hovedsakelig av antall trådløse radioer som er innlemmet i enhetene. 802.11n-enheter opererer i både 2,4 GHz og 5 GHz-båndene.
802.11n vs Pre-n nettverksutstyr
I de siste årene før 802.11n ble offisielt ratifisert, solgte nettverksprodusentene såkalte pre-N eller utkast N enheter basert på foreløpige utkast til standarden. Denne maskinvaren er generelt kompatibel med dagens 802.11n-utstyr, men det kan hende at fastvareoppgraderinger til disse eldre enhetene er nødvendige.
Suksessen til 802.11n
802.11n fungerte som den raskeste Wi-Fi-standarden i fem år før 802.11ac-protokollen ble godkjent i 2014. 802.11ac tilbyr hastigheter fra 433 Mbps til flere gigabit per sekund, som nærmer seg hastigheten og ytelsen til kablede tilkoblinger. Den fungerer helt i 5 MHz-båndet og støtter opptil åtte samtidige strømmer.
