Hvilken mat vil gi fire år til livet ditt? Hva er de fem beste matvarene alle bør spise? Hva har mange oppskrifter for lang levetid til felles? Det var de presserende spørsmålene vi ønsket å stille til New York Times bestselgende forfatter av Blue Zones Dan Buettner, som også er National Geographic Fellow, og oppdagelsesreisende. Berømt for bøkene sine basert på hans arbeid med å forske på og utvide Blue Zones, områder i verden der folk lever lengst og sunnest, deler Dan kostholdshistorie og tips om hvordan du kan leve ditt lengste, sunneste liv.
Hans nye bok er Blue Zones Kitchen: A Hundred Recipes to Live to a Hundred . Og før du spør: Vil jeg virkelig leve til hundre? Du må høre hva han sier om kvaliteten og kvantiteten av årene du har foran deg.
Elysabeth Alfano: Hva er den nåværende helsetilstanden i USA?
Dan Buettner: Vi er på vei mot et land der 50 % av oss er overvektige, og det er på grunn av det vi spiser. Kapasiteten til menneske-maskinen – så alle når du lytter der ute akkurat nå – hvis du gjør alt riktig og du har et gjennomsnittlig sett med gener, bør du klare deg på midten av nittitallet. Og forventet levealder her er åtti. Så vi legger tretten eller fjorten år med forventet levealder på bordet. Det kan bli gode år.
Mange sier "Eh, jeg vil ikke leve så lenge", men virkeligheten er jo lenger du har levd, jo sunnere har du vært. Jeg kan si det på en annen måte også.Kohorten av mennesker som dør i sekstiårene lider av omtrent åtte til ni år med uførhet, k alt sykelighet. Kohorten av mennesker som dør i hundreårsalderen, de lider bare av omtrent ni måneder med sykelighet.
EA: Jeg skulle spørre! Vil jeg virkelig leve for å bli hundre?
DB: Jeg vil ikke si at det er et mål, men jeg vil si at jeg sannsynligvis er på vei Så akkurat nå, som jeg sa før, det beste du kan Forvent gitt at et gjennomsnittlig sett med gener er omtrent nittito eller nittitre for en mann, kanskje nittifem for en kvinne. Men siden 1840 har forventet levealder for mennesker økt to år per tiår. Så, gitt at jeg er middelaldrende, burde jeg ha fire tiår igjen, jeg burde få åtte bonusår på toppen av mine nittito. Så å komme opp i hundre tror jeg er realistisk for meg.
EA: Du snakker som en idrettsutøver. Du skyter for det.
DB: Ja, jeg er vel det.
EA: Da du begynte å se inn i de blå sonene var det allerede tre etablerte byer der folk bodde lengst. Og du fant to til, stemmer det?
DB: Vel, faktisk, da jeg startet, var det ingen etablerte blå soner. Det var en artikkel i eksperimentell gerontologi som refererte til et område på Sardinia som forskerne k alte dette ene området er en blå sone. Ingen visste om det, men jeg hadde ideen om å ta begrepet og bruke det. Jeg gikk inn i den vitenskapelige litteraturen og fant dette stedet som hadde den høyeste konsentrasjonen av kvinner over seksti som kom til hundre. Loma Linda, California, blant annet, er der folk bor rundt syv eller åtte år lenger og jeg k alte dem i utgangspunktet en blå sone og skrev en forsidehistorie for National Geographic om disse tre steder.
Ideen var å finne fellesnevnerne og forklare levetiden på disse tre stedene. Den boken var en stor hit, magasinartikkelen var en stor hit, så da leide jeg inn demografer for å gå ut og se etter flere blå soner, og vi fant Costa Rica, Nicoya-halvøya og til slutt øya Icaria Hellas.
På alle disse stedene lever folk ikke bare lenge, men de holder seg friske inn i nittiårene og til og med hundrevis i noen tilfeller. Og bemerkelsesverdig nok, i Icaria lider de omtrent en tidel av demensraten som vi har i USA. Så kroppene deres er ikke bare sunne, men sinnet deres forblir skarpt til slutten, og det er det vi ønsker.
EA: Demens og Alzheimers og vår evne til å fungere er en stor bekymring for mennesker.
DB: I USA, i løpet av de siste tjue årene eller så, har frekvensen av demens nesten doblet seg. Og det er bare så tydelig at hjerteinfarkt, hjerte- og karsykdommer, mange typer kreft, spesielt kreft i fordøyelseskanalen, diabetes, demens, de har alle en rotårsak i det vi spiser.Ultrabearbeidet mat, kjøttfull, søt, kjip mat. Vi spiser mer og mer av det, vi blir sykere og sykere, men vi ønsker ikke å erkjenne det.
EA: Folk sier «vel, det er genetikk» eller «disse tingene bare skjer, men vi har kontroll.
DB: Ja, jeg mener, teoretisk sett er det i vår kontroll. Ja, for opplyste mennesker, men hvis du skal gå inn i fellesskapet og ta det sunne valget for familien din, og hvis du ikke har fått utdanning, er nittisju av hundre valg du blir konfrontert med dårlige. De har praktiske butikker og Shopko og Burger King og Pizza Hut og Godfather's. Det er nesten umulig å finne sunn plantebasert mat som ikke er ultrabehandlet, så du vet om du er – dette kommer til å være forstyrrende – men hvis du er overvektig i dette landet, er det sannsynligvis ikke din feil.
EA: Amerikanere har blitt markedsført til en så ekstrem ekstrem, det er ingen vei utenom det. Er dette ved design?
DB: Det er et biprodukt av overinnovasjon Fram til 1960 var det ikke nok kalorier til å mate alle amerikanere og Earl Butz, Nixons landbruksminister, han er fyren som skapte dette systemet som favoriserer mais og hvete og soyabønner og sukkerroer og den slags distribusjonssystem for å gjøre disse billige og allestedsnærværende, og det er markedsføringsselskaper. Det er amerikansk oppfinnsomhet som tar disse billige innspillene, gjør dem til frostede flak, eller de mater dem til dyr og gjør dem til wiener- eller hamburgere, og så bruker de markedsføringskroner og de skaper en enorm fortjeneste.
Det er ikke en konspirasjon, men det er mer som det gamle eksperimentet, hvis du kaster en frosk i kokende vann vil den hoppe ut, hvis du kaster en frosk i lunkent vann og skru opp varmen en grad av gangen vil bare bli selvtilfreds og dø. Det er det som har skjedd med oss i Amerika.
I 1980 var det en tredjedel av fedmefrekvensen vi har nå, det var omtrent en syvendedel av diabetes, og det er ikke fordi folk var mer opplyst den gang, eller de hadde mer disiplin, eller de hadde bedre kosthold planer.Det er fordi matmiljøet var veldig annerledes da.
EA: Ja, og trening var annerledes også. Jeg tror folk beveget seg mer rundt?
DB: Kanskje Jeg tror det mest er mat.
EA: La oss snakke om kostholdsvaner i de blå sonene. Det er litt alkohol og også kaffe.
DB: Ideen bak Blue Zones Kitchen var å finne et gjennomsnitt av hva folk spiste de siste hundre årene i alle fem Blue Zones. For å gjøre det hadde vi for å finne kostholdsundersøkelser som gikk tilbake til tjueårene. For hvis du vil vite hva en hundreåring spiste for å bli hundre, må du vite hva hun spiste da hun var liten jente og tenåring og nygift og middelaldrende og nylig pensjonert. Du kan ikke bare spørre en hundreåring «hva spiser du?» fordi de ikke husker det.
Så, i gjennomsnitt spiser folk åtti til nittifem prosent plantebasert. De fem pilarene i hver lang levetid diett i verden er
- Hele korn. Dette sjokkerer på en måte anti-glutenpublikummet fordi du tydelig ser hvete i middelhavssonene, mais er i de latinamerikanske blå sonene, og ris er i de asiatiske blå sonene. Grønnsaker av alle slag.
- Greens som vi hadde luket fra bakgården vår, de lager vakre salater og paier av dem.
- Poteter, men spesielt søtpoteter, lilla søtpoteter i Okinawa som var omtrent seksti prosent av kostinntaket deres frem til rundt 1970.
- Nøtter av alle slag og (endelig), hjørnesteinen i enhver lang levetid diett i verden er
- Bønner. Hvis du spiser omtrent en kopp bønner om dagen, er det sannsynligvis verdt omtrent fire år ekstra med forventet levealder.
Jeg kan ikke si at et plantebasert kosthold er en mirakelpille, men hvis du ikke røyker og trener, sover godt, drikker mye vann, holder stresset nede, og Hvis du spiser et plantebasert kosthold som er helmat, kan du bare leve til hundre!
For hele intervjuet, klikk her.
Elysabeth Alfano er en plantebasert ekspert for mainstream media, som bryter ned plantebaserte helse-, mat-, kultur-, forretnings- og miljønyheter for allmennheten på radio og TV. Følg @elysabethalfano på alle plattformer.
